Konvergens

Innledning

”Nokia 6630 er ikke bare en smarttelefon med et digitalt kamera med 1,3 megapiksler (kamerasensor med 1,3 megapiksler, kan ta bilder med en effektiv oppløsning på 1,23 megapiksler, bildestørrelse 1280 x 960 piksler), den er også et bærbart kontor og en moderne, god mediemaskin. Med Nokia 6630 kan du surfe på Internett med den innebygde web-leseren, laste ned filer raskt, spille favorittmusikken din med den innebygde MP3-spilleren, nyte direkteavspilling av video med høy kvalitet med mer.”

Her er det altså ikke snakk om en mobiltelefon, men en mediemaskin. Du kan blant annet høre på musikk, spille inn en videosnutt, surfe på internett med bredbåndshastighet, ta bilder, lese e-post, spille spill, laste ned kart (gps), overføre filer til pc`en og mye mer. Denne dingsen er et resultat av en endringsprosess som kalles konvergens. Jeg vil i denne oppgaven først komme inn på selve begrepet mediekonvergens og beskrive fire endringsprosesser som mediekonvergens kan forstås ut fra. Disse er terminalkonvergens, tjenestekonvergens, nettverkskonvergens og markedskonvergens. Jeg vil si litt om hva som har vært drivkreftene bak en slik konvergensprosess, for deretter å komme inn på hvilke konsekvenser en slik prosess har. Til slutt vil jeg komme med noen tanker om hva fremtiden kan bringe.

Konvergens: Et sammensatt begrep

Konvergens er definert slik på Caplex sin nettside: ”konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre.” Når ulike medieprodukter, medietjenester eller medieinstitusjoner smelter sammen, kaller vi det mediekonvergens. Sten K. Rasmussen sier i sin artikkel ”Definitioner på konvergens” at mediekonvergens er et uttrykk for at medier løper eller smelter sammen til ett punkt, at flere medier blir ett medium. Med denne definisjonen blir det naturlig å knytte begrepet mediekonvergens opp mot en utvikling basert på teknologisk sammensmelting av mediene. Dette er nok den vanligste måten å definere konvergens på, men i følge professor Eli Skogerbø og Steen K. Rasmussen dekker ikke de teknologiske perspektivene fenomenet mediekonvergens på en fullstendig måte. Forandringen skjer på et mye bredere felt og det er derfor behov for å dele inn begrepet mediekonvergens i ytterligere fire kategorier.

Nettverkskonvergens:

Med nettverkskonvergens menes at mange forskjellige nett kan brukes til å formidle mange ulike typer budskap. Før var det vanlig å tenke på nettene som formålsbestemte, dvs kabel – TV – nett, telefonnett, kringkastingsnett osv, er det i dag mulig å bruke mange typer nett til å formidle de samme eller tilsynelatende tilsvarende tjenestene. Et eksempel på dette er internettilkobling via telefonnettet.

Terminalkonvergens:

Dette er betegnelsen på at en terminal (f.eks telefon) kan brukes til mer enn en tjeneste. Her ser vi at Nokia6630 er et bra eksempel. Terminalen har i tillegg til sin primærfunksjon (ringe) muligheter til å kommunisere via e-post, surfing på internett med mer. Med hensyn til terminaler er divergens eller fragmentering av utstyrstypene et minst like viktig trekk i utviklingen. Håndholdte datamaskiner fungerer som kalender og skrivemaskiner men må ofte kobles på mobiltelefonen for å være online. Smarttelefoner, som både er en mobiltelefon og en håndholdt datamaskin slik som Nokia6630, er et forsøk på å løse dette.

Tjenestekonvergens:

Tjenestekonvergens er brukt for å beskrive hvordan tjeneste- og innhold fra tidligere atskilte tekniske og forretningsmessige områder kombineres og ofte resulterer i helt nye medieformer. Eksempler på dette er nettaviser, radiotjenester på mobiltelefon og mye mer.

Markedskonvergens:

Markedskonvergens, som er en konsekvens av nettverks – og tjenestekonvergens, er ikke et teknisk begrep, men beskriver egentlig (det hypotetiske) resultatet av den tekniske konvergensen, nemlig det at bransjer, industrier og markeder som en gang var ulike, vil smelte sammen til en omfattende og global IKT-bransje som konkurrerer på de samme markedene, lokalt og globalt. Et eksempel her er da AOL (American Online) som hadde et nettverk som nådde frem til millioner av husstander kjøpte opp Time Warner som produserte film og musikk som var tjenester disse husstandene ønsket. Et annet eksempel er samarbeidet mellom Telenor og Canal Digital. (Definisjonene er hentet fra et seminarinnlegg av Eli Skogerbø. For å lese mer følg linken ”Konvergens” i link lista).

Drivkreftene bak konvergens

Hva er det som ligger bak en slik konvergensprosess? Det er utbredt enighet om at den teknologiske utviklingen er den primære drivkraft og basis. Jon Hoem (2002) legger vekt på to sider ved den teknologiske utviklingen som har hatt særlig betydning, disse er utbredelsen av digitalteknologi og gjennombruddet for internett. Bak digitalteknologien ligger det at all informasjon blir representert som mønster av bits. En bit (binary digit) er ett av to tall, 0 og 1, som ikke har noen numerisk betydning. Disse mønstrene kan representere numeriske verdier, symboler, bilder eller musikk. Dette muliggjør altså at medier som tradisjonelt har vært atskilt kan formidles gjennom de samme mediene. Det som legges vekt på ved Internett i denne sammenhengen er kommunikasjonsprotokollene som anvendes. Disse åpner for overføring og integrasjon av mange ulike typer tjenester. Internettprotokoller blir også i økende grad tatt i bruk som standard for informasjonsoverføring. Det nyeste på markedet er jo 3G nettet som muliggjør bredbåndsforbindelse på mobiltelefonen.

Konsekvenser

Det begynte i det små med at vi fikk mulighet til å laste ned logoer (bilder) og ringetoner som skulle minne om kjente melodier på mobiltelefonen. Men dette var bare begynnelsen. Nå får vi dingser (kan vel ikke lenger kalle de mobiltelefoner) som Nokia6630 er et eksempel på. En av konsekvensene dette har for oss forbrukere er økt mobilitet som resulterer i at åpningstider og fysisk plassering blir uten betydning. Denne mobiliteten gjør oss avhengige og provoserer frem et ønske om stadig bedre mobilitet. Dette resulterer i at vi som forbrukere er med på å påvirke utviklingen av utstyret vi etterspør. Det er en spennende diskusjon om hvorvidt det er vi som forbrukere som bestemmer utviklingen eller om det er produsentene som bestemmer hva vi har bruk for. Jeg skal ikke komme nærmere inn på dette temaet her, men kan jo nevne at det absolutt var vi forbrukerne som var de største pådriverne når det gjelder utviklingen av SMS tjenester.

Digitalisering kan også ha store konsekvenser for massemediene. Slik vi kjenner dem i dag baserer de seg på å sende et likelydende budskap til store grupper samtidig. Dette fungerer fint så lenge mottakerne vil ha den samme informasjonen til samme tid noe som er heller sjeldent. Digitalisert informasjon, tilgjengelig i nettverk, vil i økende grad bli tilgjengelig på forespørsel (Hoem, s 93). Når forbrukere kun betaler for den informasjonen de behøver kan det få følger for de kommersielle mediebedriftene. I dag finansieres gjerne smale program ved at redaksjonen tar penger fra overskuddet til mer populære program. Hvis produsentene må prise hvert program for seg kan det underminere redaksjonens mulighet til å skille hensynet til kostnadene fra vurderingen av innholdet (Hoem, s 93).

Når det gjelder markedskonvergens så kan det ha store konsekvenser for verdier som mangfold, pluralisme og ytringsfrihet i mediene hvis mediekonglomeratene (bedrifter som har tilgang på flere ledd i en medieproduksjon) blir for store. Heldigvis finnes det enda reguleringer som tilsier hvor store eierandeler en bedrift kan ha i markedet.

En annen viktig konsekvens er at den tradisjonelle næringen møter nye utfordringer når medieaktører som før solgte en type teknologi spiser seg inn på deres markedsandeler. Dette har blant annet ført til at et av verdens mest kjente fotofirma har stoppet utviklingen av nye filmtyper, da de har innsett at fremtiden er digital. Arne Krokan (2003) bruker begrepet disruptiv teknologi fra Clayton Christensen (2000) som beskriver slike teknologiske nyvinninger. Denne teknologien er billigere og enklere enn den teknologien den erstatter, noe som fører til at de tradisjonelle aktørene blir utfordret og mange av dem bukker under.

Kovergensen skaper også rettslige utfordringer. Professor Jon Bing sier i sin artikkel ”Konvergens og mediespesifikk lovgivning” at disse utfordringene er et resultat av at lovgivningen i stor utstrekning har vært mediespesifikk. Det er en lov som regulerer Norsk rikskringkastning og annen kringkastingsvirksomhet og en annen som regulerer telefoni og telekommunikasjon. Dette skaper utfordringer da konvergens fører til at kringkasting blir en form for telekommunikasjon da dette formidles gjennom de samme nettene. Vil du lese mer om dette temaet ligger det en lenke til artikkelen i link lista.

Hva finnes i fremtiden?

Den teknologiske utviklingen har i dag kommet så langt at det er veldig vanskelig å se for seg hva som blir det neste. Når det er sagt, så satt de sikkert og sa akkurat det samme for noen år tilbake og utviklingen bare fortsetter og forsetter. Sten K. Rasmussen spår en fremtidsutvikling der brukerne trenger færre maskiner, kanskje bare ett mottagerapparat, for å utnytte mange ulike medieprosesser. Det er ingenting i utviklingen som tilsier at dette er en umulighet. Digitale tv-apparater er en teknologisk nyvinning som man kan tenke seg kommer til å bli det neste store. Rasmussen sier at et forsøk med slike apparater som ble gjort i Midt – England viser at brukerne tar til seg denne nye teknologien. På et slikt apparat kan man se digital tv, høre digital radio, surfe på internett, skrive og motta e-mail og bestille video on – demand. I vårt eget land tilbyr Vesterålskraft AS ”trippel play” (internett, telefoni og digital tv) via fiberoptisk nett til 18000 husstander. Dette gjør at du kan leie film på tv`en, lese e-post på en egen e-post kanal, se hvilke programmer som går på en interaktiv TV – guide i tilegg til å se vanlig tv selvfølgelig. Du kan også ringe gratis til de andre som er tilknyttet bredbåndsnettet. Alt man trenger for å benytte seg av dette er en dekoder pr TV. I en nær fremtid vil dette kanskje være virkeligheten for de fleste husstander i Norge?

Med tanke på mobiltelefoner så kan jeg vanskelig se for meg at en terminal fullstendig tar over for de andre. Jeg tror det fortsatt vil være et marked for digitale kamera, mp3 spillere og bærbare (håndholdte) datamaskiner ei god stund fremover i og med at det pr. dags dato finnes mye bedre produkter på markedet enn de som fås på en telefon. Man skal aldri si aldri men for å kunne konkurrere med de beste mp3 spillerne på markedet samtidig som man skal inkludere alle de andre funksjonene i en og samme terminal, kreves det blant annet mye minne og dette krever igjen ett større apparat og ingen vil vel ha en stor mobiltelefon? De skal jo være søte og små med mye funksjonalitet. Det eneste som er sikkert er at teknologien driver endringene i samfunnet fremover og hverdagen vår blir mer og mer avhengig av effektiv teknologi. Gjennom mobiltelefon avtaler vi møter med venner, sender melding og bryter avtalen fem minutter før møtet skal finne sted, betaler tjenester og i noen tilfeller surfer på internett. Mobiltelefonen har blitt et mer personlig redskap, en mediemaskin, som kan brukes til mye mer enn å ringe. Hva man kan bruke fremtidens mediemaskiner til gjenstår å se.