Virtuelle organisasjoner og samarbeid
Vi er på god vei ut av industrisamfunnet og på vei inn i nettverkssamfunnet, kunnskapssamfunnet, det postmodernistiske samfunn, det hyperkomplekse samfunn, kall det hva du vil, det er mange navn å velge mellom. Hovedtrekkene i det nye samfunnet er sterk økning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknologisk konvergens, globalisering, kunnskap, utdanning samt internasjonal deregulering og standardisering. Mens man i industrisamfunnet ofte hadde tenkt seg at fremtidens samfunn ville bli dominert av teknologer, et ingeniørenes samfunn, har teknologien bidratt til at andre yrker og holdninger enn de teknologiske dominerer. Ikke at teknologer og teknologien ikke er viktig for utviklingen, men kunnskapssamfunnet ble ikke noe ingeniørsamfunn (Frønes og Brusdal). Det er et samfunn i stadig forandring, fylt med unike individer som har mye kunnskap fordi høy utdannelse er en forutsetning, men ingen garanti, for å få seg en god jobb. I industrisamfunnet var utdanning mye verdt, men ikke nødvendig. I kunnskapssamfunnet er utdanning nødvendig men ikke mye verdt. Overgangen fra det nasjonalt forankrede industrisamfunnet til det globale postindustrielle kunnskapssamfunnet er sannsynligvis en like stor sosial transformasjon som overgangen fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet, ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt (Frønes og Brusdal). Det ligger en stor utfordring i dagens bedriftsverden i å tilpasse seg den endrede dynamikken i organisasjoner både for arbeidere, kunder og leverandører. Mange kjente selskaper har gått konkurs i løpet av korte perioder fordi de ikke fulgte med på forandringene blant kundene. Av selskapene som ble fremhevet i bestselgeren ”In search of exellence”, hadde 14 av de 43 to år senere store finansielle problemer. De klarte ikke å forholde seg til rask sosial forandring (Frønes og Brustal). En forklaring på dette kan være at organisasjonsstrukturen som kjennetegner det industrielle samfunnet, nemlig den hierarkiske, kan gjøre at virksomheten stivner. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser.
Den siste trenden er virtuelle, eller nettverksbaserte, organisasjoner. Bortsetting av oppgaver, enten til eksterne tjenesteytere eller til spesialiserte enheter internt, står sentralt. Det spiller liten rolle hvem du jobber for, eller i hvilket selskap mannen på sentralbordet eller i it-avdelingen er ansatt. Internett gjør at oppgavefordelingen blir global.
Jeg vil i denne oppgaven ta for meg denne organisasjonsstrukturen som er et forsøk på å myke opp de tradisjonelle strukturene. Virtuelle organisasjonsformer blir særlig aktuelt med tanke på at informasjonsteknologi og internett gjør det mulig å samarbeide og kommunisere på andre måter. Jeg vil ta for meg virtuelle organisasjoner og hvilke muligheter de har for samarbeid og kommunikasjon. Jeg vil se på positive og negative sider med denne type organisasjonsstruktur og fordeler og ulemper med kommunikasjonsteknologien og samarbeidsteknologien man har til rådighet.
Organisasjoner som nettverk
Vi lever i omskiftelige tider og organisasjoner må utvikle strategiske allianser og nettverk til andre organisasjoner for å overleve i konkurransen. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), globaliseringen av økonomien og internasjonaliseringen av konkurransen kan sies å være drivkreftene bak denne utviklingen. Det skjer en integrasjon av økonomi og markeder på tvers av territoriale og nasjonale grenser som gjør at ingen organisasjon er immun mot disse forandringene. Utviklingen speiles i en internasjonal trend hvor organisasjoner, for å mestre stadig endringer i eksterne handlingsbetingelser, er i ferd med å forlate sentraliserte og hierarkisk strukturerte organisasjonsformer, og ledelsesprinsipper basert på standardiseringskriterier for styring, koordinering og kontroll, som har vist seg å fungere bra i stabile omgivelser. Vi ser isteden fremveksten av horisontale strukturer, nettverksrelasjoner og selvstyrte team som fremmer fleksibilitet, innovasjon og omstillingsevne i organisasjoner. Enkelte hevder at tiden for de store og hierarkisk oppbygde organisasjoner er forbi. Organisasjoner må bli mindre slik at de lettere kan endres og tilpasses omgivelsene. Outsourcing (å sette bort visse funksjoner til andre) av organisasjoners kjernekompetanse er blitt viktig for å krympe organisasjoner. Det er en økende interesse for å finne måter å utnytte de muligheter som utviklingen innen IKT gir til å knytte organisasjoner og medarbeidere sammen i felles kommunikasjonsplattformer uavhengig av tid og rom, på tvers av organisasjonsmessige grenser. Det blir her snakk om virtuelle organisasjoner som ikke blir betraktet som en helhet, men som nettverk av sammenkoplete virksomheter.
Vi får organisasjoner som ikke ligner på organisasjoner, men som likevel består av koordinerte aktiviteter. Den virtuelle organisasjon er helt uavhengig av fysisk samlokalisering, bygninger og kontorer. Den enkelte ansatte sitter hjemme, eller hvor det måtte passe, og arbeider. Resultatene av arbeidet formidles via datakommunikasjon, og ulike ansatte kommuniserer og koordinerer sine aktiviteter ved hjelp av elektroniske kommunikasjonskanaler (Redegjørelse bygget på Jacobsen og Thorsvik).
Samarbeid og bruk av teknologi
Man må samarbeide når en oppgave er for stor til at en person kan klare å løse den alene. Samarbeid forutsetter en gruppe som skal prøve å nå et felles mål og for å få til dette er kommunikasjon og felles forståelse viktig. Gruppen deler oppgaven i flere deloppgaver med avhengigheter som må koordineres.
Bruk av samarbeidsteknologier er ikke noe nytt som kom med begrepet virtuell organisasjon. Opprinnelsen til dette feltet kan spores helt tilbake til 1960 tallet og Douglas Engelbart. Engelbart og hans medarbeidere la grunnlaget for mye av den moderne teknologien og de moderne applikasjonene vi finner i dag, slik som ord prosessering og hypertekst. De fant også opp en innretning for videokonferanse som ble styrt av en mus og et grensesnitt (Munkvold) Selv om Engelbart ikke ble videre anerkjent la han et viktig fundament for videre utvikling og gjennom 1980 tallet ble det etablert mange forum som interesserte seg for hvordan IT kunne støtte samarbeid. Bruken av denne teknologien har utviklet seg fra å opprinnelig bare støtte samarbeid på gruppe nivå (groupware) til applikasjoner som brukes på organisasjons nivå (collaboration technology) (Munkvold). Vi finner i dag mange programmer og applikasjoner som støtter kommunikasjon og samarbeid i en organisasjon hvor medarbeiderne er geografisk spredt. Det helt elementære kommunikasjonsmiddelet, og det som kanskje brukes mest, er e-mail. På et litt høyere nivå er IM (Instant Messaging) i mange forskjellige utgaver. Videre finner man lydkonferanser og videokonferanser. For samarbeid fins teknologier relatert til det å produsere og manipulere informasjons objekter som dokumenter og tegninger, og for å lage virtuelle interaksjons rom. Eksempler på dette er systemer for håndtering av dokumenter og web baserte prosjekt rom. Det fins også teknologi som kan brukes i møter, dette kalles for EMS (Electronic Meeting Systems), og teknologi for koordinering. Med all denne teknologien er det ikke noe i veien for å lage en kontorløs og papirløs organisasjon med medarbeidere på ulike geografiske posisjoner. Det dukker derimot opp spørsmål rundt dette; er en slik organisasjon like ”bra” som den gamle tradisjonelle organisasjonen? Og er det mulig å skape bra samarbeid og kommunikasjon kun ved hjelp av teknologi?
Positivt og negativt, fordeler og ulemper.
Virtuelle organisasjoner har en flatere hierarkisk oppbygging enn tradisjonelle bedrifter. Dette er positivt i den forstand at makten blir jevnere fordelt og det gir større rom for de ansatte til å ta individuelle avgjørelser. Kommunikasjonsteknologien gjør at informasjonen kan nå ut samtidig til alle ansatte, slik at det ikke trenger å gå fra leder til nestleder også videre nedover i organisasjonen noe som kan ta veldig lang tid samtidig som at det er stor fare for at det som blir sagt forandres og i ytterste konsekvens får en helt annen betydning enn det som var intendert fra lederen sin side. Ved å sende ut en e-mail når lederen alle ansatte med den beskjeden han ville gi og det går raskt, forutsatt at de ansatte sjekker mailen sin med jevne mellomrom selvfølgelig. Det er også muligheter for at informasjonen i en e-mail kan tolkes på ulike måter, men alle får den samme beskjeden og man skulle da anta at det er større sjanse for at beskjeden blir forstått slik lederen tenker seg det.
Meldinger kan sendes på mange ulike måter og det skilles mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon. Med muntlig kommunikasjon overfører mennesker informasjon også gjennom kroppsspråk, blikk, stemmeleie, osv, altså ikke - verbale signaler i tillegg til det som blir sagt. En melding som kommuniseres kan altså være kompleks og sammensatt. Det kan også være uoverensstemmelser mellom det som blir sagt og det som kommuniseres gjennom ikke verbale signaler noe som kan gjøre det vanskelig for mottaker og tolke hva som egentlig menes. Dette er typiske kommunikasjonsproblemer når det gjelder ansikt til ansikt kommunikasjon. Den største ulempen med skriftlig kommunikasjon er at den gir relativt begrenset mulighet for å formidle ”rik informasjon”, det vil si at det er begrenset med informasjon som kan overføres i en melding. Dessuten går det vanligvis lang tid før sender får tilbakemelding fra mottakeren. Muntlig kommunikasjon gir derimot mulighet for både å formidle rik informasjon og få rask og direkte tilbakemelding. En kanal gir mulighet for rik informasjon når den kan overføre mange signaler samtidig, gir mulighet for rask tilbakemelding og gjør at sender og mottaker kan være personlige og tilpasse meldingen til hverandre. I bildet nedenfor illustreres hvordan ulike kanaler for kommunikasjon faller inn langs en skala som angir i hvilken grad de kan formidle rik informasjon:
Her ser vi at ansikt til ansikt kommunikasjon er den kanalen som i høyest grad formidler rik informasjon og flere studier av kommunikasjon i organisasjoner viser at de aller fleste, hvis de kunne velge fritt, synes at muntlig ansikt til ansikt kommunikasjon er den mest effektive (Jacobsen og Thorsvik). Også flere studier av ledere viser gang på gang at ledere foretrekker muntlig fremfor skriftlig kommunikasjon. Telefonkommunikasjon, videokonferanser og lignende kan i enkelte tilfeller være et alternativ, men disse kanalene kan i liten grad erstatte muntlig ansikt til ansikt kommunikasjon (Jacobsen og Thorsvik). Dette viser at virtuelle organisasjoner, som baserer seg på forskjellig kommunikasjonsteknologi som kanaler for overføring av informasjon, kan møte problemer.
Skal man bygge opp en virtuell organisasjon fører det gjerne med seg at de ansatte må sitte og jobbe på hjemmekontorer. Undersøkelser viser at mange ansatte som er vant med sosialt arbeid vil føle engstelse og stress når de jobber fra et hjemmekontor. Et arbeid som utføres fra en PC eller mobiltelefon kan kanskje ikke erstatte et levende arbeidsmiljø. I en bedrift der de ansatte har mulighet til å møtes ansikt til ansikt diskuteres det heftig i lunsjpausen og det oppstår spontane ideer ved kaffeautomaten. Man må derfor skape et organisasjonssamfunn som er bygd opp på andre kriterier enn det som er tradisjonelt slik at de ansatte ikke mister den menneskelige kontakten helt. Dette kan løses ved økt kontakt med for eksempel kunder og andre kontakter i felten. En annen mulighet er også at bedriften starter et kompetansesenter slik at de som jobber hjemme fortsatt opplever at de har et faglig miljø rundt seg. På kompetansesenteret kan de som har relaterte oppgaver samarbeide, og senteret vil gi de ansatte sosial og faglig omgang med andre likesinnede. Dette forutsetter en viss geografisk nærhet blant de ansatte, hvis noen bor og jobber i Norge mens andre er bosatt i Australia vil jo ikke et slikt kompetansesenter gjøre stor nytte for seg.
En virtuell organisasjon legger i større grad til rette for fleksitid enn de tradisjonelle. De ansatte kan selv bestemme når og hvor de vil utføre oppgavene så lenge det blir gjort i tide slik at koordinering ikke blir et problem og mange synes kanskje en slik frihet er like viktig som den menneskelige kontakten.
Virtuelle organisasjoner står helt klart ovenfor en del utfordringer når det gjelder dette med å erstatte den menneskelige kontakten. Hvordan skal de ansatte feire suksesser? Løse konflikter? Jeg tror neppe en e-mail kan løse en personalkonflikt, da den kanalen egner seg dårlig til megling. Det er også problematisk å ta opp ting man er misfornøyd med eller å kritisere andre, selv om det er konstruktiv kritikk, da man ikke kan tilpasse det man sier ut fra hvordan den andre reagerer. Fordi det er så enkelt å sende en e-mail istedenfor å ta opp ting ansikt til ansikt, kan man ende opp med å si noe man angrer på og har man sendt mailen er det for sent. Det skal mye til før man tropper opp på kontoret til sjefen og sier noen sannhetens ord, men terskelen for å sende en mail er noe lavere. Har man ikke den muligheten får man litt tid på å roe seg ned og man finner kanskje ut at oppvasken er unødvendig fordi man overreagerte osv. Det er også lett at det skjer en feil når man skal sende en e – mail, dette opplevde SAS da de skulle si opp 170 ansatte fordi de skal flytte billettavregnningskontoret til India. Ledelsen i SAS holdt på å planlegge hvordan de ansatte skulle få beskjed da det fatale skjedde. En e – mail med navnene på de 170 ansatte ble sendt ut til halvparten av de ansatte i avdelingen og disse sendte den videre til de andre det gjaldt. Dette er et godt bevis på at det lett kan skje feil når man skal sende en e - post, og at det er lite hyggelig å få beskjed om noe sånt gjennom en slik kanal. Det hadde vel uten tvil vært enklere for de ansatte hvis ledelsen snakket med dem ansikt til ansikt, og det var jo egentlig planen fra deres side. Wired News har i samarbeid med e – post eksperter samlet sammen de beste e – post tabbene, og her fins det mange eksempler på at en e – mail kan få uante konsekvenser.
Med SMS kan man også sende en kjapp beskjed for å avtale et møte kort tid i forveien. Eller man kan logge seg på en eller annen IM tjeneste for å gjøre det samme. Dette fører til at vår evne til langtidsplanlegging nærmest blir ikke eksisterende. Jeg merker det veldig godt selv på at jeg ikke kan avtale å finne på noe sammen med vennene mine på fredag hvis det er tirsdag. Jeg kan godt avtale noe, men forbeholder meg retten til å avlyse i siste liten hvis noe uforutsett dukker opp. Denne retten har selvfølgelig vennene mine også. i forhold til jobben min går all kommunikasjon på e- mail eller via IM tjenester. Hvis noen er syke sender man en mail samme dag for å spørre om noen kan ta den aktuelle vakta, og det ordner seg som oftest. Jeg sender også mail til sjefen min istedenfor å gå over gangen for å stille et spørsmål. Vi blir latere og latere og mister helt evnen til å planlegge lenger enn en dag i forveien. Men vi trenger heller ikke legge planer for hele uka nettopp fordi teknologien gir oss mulighet til å komme i kontakt med folk omtrent når vi vil.
Avslutning
Vi har altså sett at det fins fordeler og ulemper med en slik organisasjons struktur. De ulempene som er identifisert har i stor grad med kommunikasjonen og kontakten mellom de ansatte å gjøre, og disse er identifisert ut fra de tradisjonelle organisasjonene. Det er viktig å huske på at når disse forholdene blir endret, må man finne nye måter å bygge opp relasjoner på. Man må lete etter alternative måter å skape samhold på når den menneskelige kontakten blir redusert.
Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (2002) ”Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse”
Fagbokforlaget.
Frønes, Ivar og Ragnhild, Brusdal (2000) ”På sporet av den nye tid. Kulturelle varsler for en nær fremtid”
Fagbokforlaget
Munkvold, Bjørn Erik ”Implementing collaboration technologies in industry”